Oppgangsmøbler i gigantklassen

Jeg ledet en gang en bedrift som produserte eksklusive møbler til Norges rike og berømte. Det var gjengs praksis å lage møblene større jo bedre landets økonomi og luksusnivå utviklet seg, og i det siste hadde oppgangen vært ekstremt stor – faktisk så stor at vi hadde utfordringer med å få laget store nok møbler.

En dag hadde oppgangen vært så stor at jeg måtte beordre mine beste eksperter til å begynne byggingen av et møbel så stort at vi behøvde en utrangert rakettsilo (plassert i Råde i Østfold) for å få plass. Hemmeligholdet var sterkt rundt dette prosjektet, da dette var et møbel av en slik uhørt størrelse og art at børsmarkedet måtte holdes utenfor for å unngå krakk av bibelske proporsjoner.

Arbeidet var kommet godt av sted da alarmen gikk under en av mine besiktigelser av dette episke møbelet. Jeg hadde nettopp bedt prosjektledelsen i bunnen av siloen om å påskynde arbeidet for å ta unna den store oppgangen da vi ble nødt til å avbryte, finne et sted der vi kunne gjemme oss og deretter være musestille. Ned den endeløse vindeltrappen fra overflaten kom inspektører fra Statens Kontroll- og Konstitusjonskomité, og de var væpnet til tennene.

Heldigvis hadde man kampdroider.

My Funeral Arrangements

When I am dead and colder,
don’t waste me in the ground.
Dress me in a 60’s space suit -
launch me to the stars.

And make the priests start dancing
and throw their robes away -
a naked ring of clergy
will send me on my way.

And the congregation will sing:
“I’ve heard your voice and I know your face
and now, finally, now I will see your eyes. “

Children will bang on kettles,
grownups will sit on the floor -
party hats for everyone
now that I am no more.

And the congregation will sing:
“I’ve heard your voice and I know your face
and now, finally, now I will see your eyes.”

My insides hopefully outside me, my wants and hopes all done,
this way the past will be present no more –
Forget me but do not forgive me, believe me and leave me alone.

And the tomb or the plaque or the flag or the rock or the bottom of the page should state:

“I hear your voice and I know you’re smiling and now, finally, now I can see your eyes.”

Er det en penn?

(til V.)

Er det en stav
eller et spyd?
Er det et kors
jeg er ment til å bære?

Er det en dolk
eller et blad?
Er det en stein
når jeg velger å kaste?

Er det et lys
der det er mørkt?
Er det en fakkel
jeg holder i hånden?

Er det en penn?

Holder den meg?